Medieberedskap

Tar en journalist kontakt med deg og stiller spørsmål bør du svare – selv om det er vanskelige spørsmål. Strutseoppførsel fungerer ikke. Stikker du hodet i sanden mister du muligheten til å fremme din side av saken, eller enda bedre nøytralisere den eller snu den.

Hvem som skal håndtere og svare på spørsmål bør defineres på forhånd i en medieplan. Det er spesielt nyttig når trafikklyset blinker rødt.

Rød: Mulig krise 

Definerer man en situasjon som mulig krise, bør et forhåndsdefinert medieteam samles. Er det en mulig krise bør eksterne medierådgivere involveres. Administrerende direktør informeres tidlig og bestemmer om styret bør varsles/involveres. 

Hvem som er talsperson i saken avgjøres av leder. Er det en fysisk krise, vil som regel topplederen være opptatt med å løse selve krisen, og da må andre frem i rollen som talsperson. 

Gul: Potensiell skadelig vinkling 

Bedriften er å dagsorden i mediene, kanskje som følge av et bransjeproblem. I dette tilfellet bør adm. direktør konsulteres, slik at hun/han kan vurdere alvorlighetsgraden. Har bedriften tilgang på ekstern medierådgiver, bør man konsultere denne. Selve mediehåndteringen bør en utvalgt talsperson kunne håndtere. 

Grønn: Gladsak 

Gladsaker handler om uproblematiske henvendelser fra journalister. Spørsmålet kan relatere seg til spørsmål om faget eller bransjen. Slike spørsmål må mediekontakt, talsperson og fagpersoner kunne ta seg av. 

Journalister må følges opp når de tar kontakt, også når de tar kontakt med vanskelige spørsmål. Det holder ikke å være til stede en dag for å selge inn gladsaker og fraværende den neste. Et medieberedskap er en liten flik i kommunikasjonsstrategien og -planen din. Den bør i tillegg omfatte en liste med spørsmål og svar. 

De fleste bedriftene har en nettside, den bør ha et mediehjørne. Der fører du opp en medietrent kontaktperson. Jobben deres blir både vesentlig enklere og bedre utført hvis du har et medieberedskap.